|
Shiba -inu - eller Shiba Ken, som den også kalles i sitt hjemland - er den minste av de nationale japanske rasene. Forfedrene til disse hundene innvandret fra Sør-Øst Asia i forhistorisk tid. Skjeletter som er funnet for mange tusen år siden, viser at den ikke har forandret seg. I Japan her det i uminnelige tider eksistert hunder av spisshund-typen med stående ører og ringet hale.
I dag finner vi seks forskjellige varianter (raser), som bare skiller seg fra hverandre i størrelse og farge. Japanerne kaller dem ved en felles benevnelse "Den japanske hunden". Den største varianten er Akita, de mellomstore er Kishu, Shikoku,Kai og Hokkaido, og den minste varianten er Shiba. Disse hundene ble først og fremst brukt som jakt- og vakthunder, men Akita ble også i noen grad brukt som kamphund inntil dette ble forbudt.
I fjellområdene var den minste varianten den mest vanelige. Den ble brukt på småvilt og fasan. De middelstore hundene og den største varianten var mest vanelig i lavlandet, og ble brukt til villsvin, bjørn og hjortejakt.
Shiba er en meget hurtig og smidig hund, utholdende og meget modig. Hjemme er den en god vakthund som varsler når fremmede kommer. Ellers bjeffer den lite. Derfor egner den seg også godt til å bo i tettbebygde strøk. Den er meget livelig ute i skog og mark, og liker å bli aktivisert.
I Norge har vi flere Shiba som har gjort det godt i Agility-konkurranser. Den er intelligent, men med et utpreget selvstendig gemytt, og må behandles konsekvent og bestemt, men aldri kues.
Stolthet er rasens kjennetegn.
Man må være klar over at dette opprinnelig er en primitiv hund med meget sterkt "språk" og tydelige signaler. Derfor må man behandle hunden deretter. Man kan ikke uten videre bruke erfaringer fra mere servile raser når man skal oppdra en Shiba. Man kommer lengst med tålmodighet og belønning, og husk at kjærlighet er den beste belønning din hund kan få.
Inne er den meget rolig med et behagelig lynne, og den er utpreget renslig. Med sin tette pels er den en hund som passer ypperlig for vårt klima, som ikke er ulikt det vi finner i fjellene i Japan.
I 1928 ble foreningen til bevarelse av de japanske hundene stiftet. Under 2.verdenskrig sank bestanden betraktelig, og etter krigen ble det nedlagt et stort arbeid fra klubben for å bygge opp igjen de forskjellige variantene.
På grunn av urolige tider var det brukt for en liten vakthund, og Shibaens popularitet steg fort.
I dag er den en meget populær selskaps- og vakthund, og brukes fortsatt til jakt. Det kan delta opp til 1000 hunder på de store spesialutstillingene i Japan. Det var først etter krigen at Shiba i nevneverdig grad ble eksportert, og da først og fremst til USA. I 1972 kom de første hundene til Europa, nærmere bestemt Sverige. Siden har rasen spredt seg over store deler av verden og populariteten øker stadig.
Til Norge kom de første hundene i 1987
|
